Utforskning og IBL-pedagogikk

mascil er basert på en oppfatning om at utforskende læring gir fordeler, men at både lærere og studenter finner denne tilnærmingen utfordrende. En av mascil-partnerne, Suzanne Kapelari, snakker her om sin forståelse av IBL.

Et viktig aspekt ved undervisning basert på utforskende læring er en felles forståelse av hva vi mener med “utforsking”. Eurydice-rapporten Science Education in Europe: Nasjonal politikk, praksis og forskning (Eurydice, 2011a) ser relativt detaljert på begrepet utforskende læring, og uttrykker det slik:

“En modell for å håndtere ulike former for utforskende tilnærminger er foreslått av Bell et al. (2005). De beskriver en modell som omfatter fire utforskningskategorier som varierer i forhold til mengden av informasjon som blir gitt til eleven. Den første kategorien, “bekreftende utforskning”, er den sterkest lærerstyrte kategorien, der eleven blir forsynt med mest mulig informasjon. De øvrige nivåene er beskrevet som “strukturert utforskning”, “veiledet utforskning” og “åpen utforskning”. På “bekreftelsesnivået” kjenner elevene det forventede resultatet. I den andre enden av denne skalaen (“åpen utforskning”), vil elevene selv formulere spørsmål, velge metoder og foreslå løsninger.” (s. 70.)

Imidlertid siterer den samme rapporten også Barrow (2006), som sier at:

“Utforskning er et stort forskningsområde, men likevel er det fortsatt ikke alminnelig enighet om hva utforskning innebærer” (s.105).

Innenfor læring dreier utforskningbasert tilnærming seg om å engasjere elevenes nysgjerrighet i problemer i verden, og de ideene som omgir dem. På arbeidsplassen kan det bety å observere og å stille spørsmål om situasjoner. Hvis spørsmålene deres er for kompliserte, kan de prøve å forenkle eller modellere situasjonen. De kan da prøve å svare på spørsmålene ved å samle inn og analysere data, anskueliggjøre dem og ved å utvikle forbindelser til sin eksisterende kunnskap. Deretter vil de prøve å tolke funnene og sjekke at de er nøyaktige og troverdige før de deler sine funn med andre.

OQLuySnsAp6Z0L8j35nuDMI33XJ5yYpqKqocig63h3Q

Denne prosessen mangler ofte i skolenes klasserom, fordi læreren ofte indikerer hva som må observeres, utformer spørsmålene, viser metodene som skal brukes og sjekker resultatene. Studentene blir bare bedt om å følge instruksjonene.

Dette området inneholder verktøy for å framprovosere

  • tenkning om utforskende læring på et abstrakt nivå
  • opplevelser av hvordan det føles å jobbe med oppgaver som er laget for utforskende læring
  • refleksjoner rundt de skiftende roller som er nødvendig for at elevene skal kunne dele denne erfaringen i klasserommet.

Vi foreslår at du går gjennom noen eller alle verktøyene, og vurderer fordypningsspørsmål knyttet til bruk av effektive utforskningstilnærminger. Gruppen kan for eksempel ønske å se nærmere på forskjellene i elevenes respons i form av engasjement og prestasjoner ved bruk utforskende oppgaver i forhold til mer tradisjonelle oppgaver. På den annen side kan de heller ønske å se på noe mer spesifikt, for eksempel språket elevene bruker når de er engasjert med en utforskningsoppgave.