Hvordan planlegger vi for IBL i naturfag?

De veiledende prinsippene for å utvikle utforskningsbasert læring (IBL) i naturfag er hentet fra beste klasseromspraksis og støttet av litteraturen om undervisning og læring. Disse to kildene indikerer at læring skal innebære å skape en utfordring som engasjerer elevene kognitivt i en praktisk sammenheng, prioriterer elevenes problemløsningsaktivitet og oppfordrer til refleksjon over deres tenkning, eller metakognisjon. Utforskende læring er undersøkende av natur, men ikke alle praktiske aktiviteter er utforskning i sin tilnærming. Vi trenger fortsatt å lære praktiske ferdigheter, og “kokebok”-tilnærming til vitenskapelige eksperimenter kan være nyttig for å lære ferdigheter i laboratoriet.

5WRRLKpFLmvcZjXpd-HKC3BqPmV1pL7dUXCf8__XdFQ

IBL forbedrer kvaliteten på undervisning og læring gjennom:

  • Berede grunnen med en sammenheng, ordforråd og aktivitet for å samle inn data. Denne fasen av leksjonen engasjerer elevene ved å skape et ønske om å få vite mer, og det er selve kjernen i utforskningsbasert læring.
  • Samle inn data for å stimulere til å tenke gjennom dataene og gjøre de meningsfylte ved bruk av tabeller og grafer.
  • Utvikle spørreteknikker for å fremme elevenes tenkning og felles problemløsning. Disse blir utviklet i løpet av den vitenskapelige undersøkelsesprosessen.
  • Å la være å gi det “riktige” svaret kan være en utfordring for lærere (de er tross alt snille mennesker). Forvente at alle elever skal tenke, ta risiko og bidra betyr at lærerne må opptre nøytralt i sin respons til elevene. Ved å oppmuntre alle svar skapes det et miljø for å dele og verdsette tenkning.
  • Bygge bro til andre eksempler hentet fra læreplanen, som bruker den samme typen tenkning. Innen naturfag avhenger for eksempel undervisning av Mendels genetikk av at elevene utvikler en forståelse av forholdstall for å løse problemer med genetiske krysninger. Den samme tankegangen er nødvendig for å være i stand til å skrive kjemiske formler, balansere kjemiske ligninger og skalere kart. I stedet for å fokusere på et isolert, spesifikt innhold, kan vi bruke anledningen til å hjelpe elevene til å forstå at den samme typen tenkning og resonnement underbygger vitenskapelig tenkning.

En sammenligning med de østasiatiske skolesystemer nevnte “forpliktelse til problemløsning av høyere orden, dyp analyse av innhold og aktiviteter som krever ferdigheter i avansert tenkning og deduktiv resonnering”1 (s.15). OECD Teaching and Learning Internal Survey (TALIS) identifiserte viktige aspekter ved undervisning som har vist seg å forbedre læring. Blant disse aspektene var lærernes faglige kunnskap, deres pedagogiske kunnskap, praksis som fokuserte på klare og velstrukturerte leksjoner støttet av effektiv klasseromsledelse.

Verktøykassen inneholder to verktøyer for å hjelpe lærere å tenke på hvordan man kan planlegge for IBL i naturfag.

Verktøy II-1: Planlegge for IBL: Fokus på spørsmålsstilling

Verktøy II-2: Planlegge for IBL: Elever skaper sine egne spørsmål

1 Jensen, B., Hunter, A., Sonnemann, J., & Burns, T. (2012). Catching up: Learning from the best school systems in East Asia: Grattan Institute.