Verktøy IJ-2: IBL, utforskningsferdigheter og naturfagenes vesen

download_powerpoint

Dette verktøyet vil fremme refleksjon blant lærerne rundt hensikten med opplæring i naturfag. Det legges særlig vekt på behovet for at den enkelte ikke bare skal kunne forstå naturfagenes produkter, men også prosessene. Det vil sette dem i stand til å verdsette verdien og gyldigheten av kunnskap innen naturfag og engasjere seg i mange av de problemstillingene dagens samfunn står overfor. Lærerne diskuterer hvilket potensiale IBL har for å gi elevene en innføring i vitenskapelige prosesser, fremme et adekvat syn på vitenskap og legge til rette for utvikling av prosessferdigheter og kritisk tenkning. Slikt læringsutbytte er beskrevet i de fleste nasjonale læreplaner for naturfag.

teamwork

Rapporten “Science Education in Europe: Critical Reflections” for Nuffield Foundation av Osborne og Dillon (2008) hevder:

“Det primære målet for naturfagopplæring over hele EU bør være å utdanne elevene både om de viktigste forklaringene som vitenskapen tilbyr om den materielle verden og om hvordan vitenskapen fungerer”.

Naturfagopplæring bør derfor presentere vitenskap som en viktig menneskelig aktivitet, som gir oss de viktigste forklaringene vi har av den materielle verden. I tillegg er en viss forståelse av vitenskapelig praksis og prosesser nødvendig for å verdsette verdien av vitenskapelig kunnskap og engasjere seg i mange av de problemstillingene dagens samfunn står overfor.

Bruk introduksjonen ovenfor til å sørge for at lærerne forstår at naturfagopplæring ikke bare skal la elevene arbeide med vitenskapelige begreper, men også med vitenskapelig prosess. Du kan stimulere til diskusjon ved å stille spørsmål som:

  • Hva er hensikten med å gi elevene innføring i bruk av vitenskapelige prosesser?
  • Hvorfor er det viktig å vite om hvordan vitenskapen fungerer?

 

teamwork

Be lærerne om å arbeide i par for å vurdere denne definisjonen av utforskningsbasert læring:

“En mangeartet aktivitet som innebærer å gjøre observasjoner, stille spørsmål, undersøke bøker og andre informasjonskilder for å se hva som allerede er kjent, planlegge undersøkelser, gjennomgå det som allerede er kjent i lys av eksperimentelle bevis, bruk av verktøy for å samle inn, analysere og tolke data, foreslå svar, forklaringer og forutsigelser og kommunisere resultater. Utforskning krever identifisering av antagelser, bruk av kritisk og logisk tenkning og vurdering av alternative forklaringer ‘ (National Research Council, 1996: 23).

Be dem så om å diskutere parvis det følgende sitatet, og drøfte i hvilken grad IBL kan fremme et adekvat syn på vitenskap:

“Fra et situert-kognisjons-perspektiv er kunnskap knyttet til aktiviteten og situasjonen der kunnskapen er ervervet. Således kan utforskning i naturfag utgjøre en levedyktig kontekst for diskusjon og refleksjon, og innenfor denne kan elevene utvikle begreper om vitenskapens vesen (Schwartz, Lederman og Crawford, 2004)”.

Lærerne kan tenkes å ville bruke noe mer tid på å lese de to vitenskapelige rapportene som brukes i denne økten, ved å bruke diskusjonsspørsmålene fra denne økten som grunnlag for videre refleksjon.

 

Rapporten “Science Education in Europe: Critical Reflections” for Nuffield Foundation av Osborne og Dillon (2008) er tilgjengelig her.

Rapporten fra National Science Education Standards kan lastes ned her.